Definisjon av høytemperaturlegeringer

Høytemperaturlegeringer refererer til en type metallmateriale basert på jern, nikkel og kobolt som kan fungere i lang tid ved høye temperaturer over 600 grader og under visse stressforhold; Den har høy temperaturstyrke, god oksidasjons- og korrosjonsbestandighet, god utmattingsytelse, bruddseighet og andre omfattende egenskaper. Høytemperaturlegeringer har en enkelt austenittisk struktur, som viser god strukturell stabilitet og driftssikkerhet ved forskjellige temperaturer.
Basert på de ovennevnte ytelsesegenskapene og den høye graden av legering av høytemperaturlegeringer, også kjent som "superlegeringer", er det et viktig materiale som er mye brukt i luftfart, romfart, petroleum, kjemiske og marinefartøyer. I henhold til matriseelementene er høytemperaturlegeringer videre delt inn i jernbaserte, nikkelbaserte, koboltbaserte og andre høytemperaturlegeringer. Jernbaserte høytemperaturlegeringer kan vanligvis bare brukes ved temperaturer fra 750 til 780 grader. For varmebestandige komponenter som brukes ved høyere temperaturer, brukes nikkelbaserte og ildfaste metallbaserte legeringer. Nikkelbaserte høytemperaturlegeringer spiller en spesielt viktig rolle i hele høytemperaturlegeringsfeltet, siden de er mye brukt til å produsere de varmeste endekomponentene til flyjetmotorer og ulike industrielle gassturbiner.